Kirkens Nødhjelps fasteaksjon

Fra hverdag, til krig, til trygghet

Livet til Jean ble snudd opp-ned da soldater med skytevåpen kom til landsbyen hans. Foreldrene forsvant i kaoset, og sammen med tre søsken var han på flukt i to dager. Men heldigvis slutter ikke historien der.

Jean har nettopp tatt seg en vask etter å ha spilt fotball med de nye vennen ha har fått i flykningleiren Kakanda, i Nord-Angola.

– Fotball er gøy. Christiano Ronaldo er favorittspilleren, og Real Madrid er laget mitt.

Fire søsken alene på flukt

Jean er i ferd med å bli en ung mann, men på samme tid er han en gutt som har opplevd noe som 14 år gamle gutter ikke skal oppleve.

– En morgen kom krigen til landsbyen min, og vi kunne høre skyting. Mamma og pappa tok hånd om mine to minste søsken, og vi fire eldste søsknene endte opp med å løpe i en annen retning enn mamma og pappa. Plutselig var vi alene, og på flukt i to dager. Jeg gråt en del og trodde jeg aldri kom til å se mamma og pappa igjen, forteller Jean.

I skogen hadde de nesten ikke vann eller mat. For Jean var dette en vond opplevelse. Han hadde alltid bodd trygt med foreldrene sine, med god tilgang på vann og mat.

– Du er nødt til å holde motet oppe. Uansett hvor tørst du er må du alltid tenke at du snart finner vann. Jeg sa til lillebroren min at han måtte holde seg rolig, slik at behovet for vann vart minst mulig. Når du møter et hinder må du bare komme deg over det, sier Jean.

Overraskelsen

Og etter to dager til fots gjennom skogen kom de seg over hinderet. Søsknene kom fram til Angola, og de endte etter hvert opp i flyktningleiren Kakanda, der Kirkens Nødhjelp sørger for at flyktningene har rent vann, trygge toaletter og søppeltømming.

Jean hadde fått vann igjen, men han manglet fortsatt foreldrene sine. Men så en dag, plutselig, stod de der foran ham.

– Jeg ble så glad, og hoppe opp på pappa og gav han en lang klem. Jeg trodde jeg aldri kom til å se de igjen, men mamma og pappa hadde hørt et rykte om at jeg og søsknene mine var i en flyktningleir her i Angola. Så de kom hit for å lete etter oss, smiler Jean.

Savner parabolen

Nå bor han, hans fem søsken og to foreldre i et telt i flyktningleiren i Kakanda. Her har de rent drikkevann, vann til å vaske seg i, og gode toaletter. Jean har fått foreldrene tilbake, men det er to ting han savner.

– Jeg liker å lære fransk på skolen, og her i Angola lærer vi bare portugisisk. Også savner jeg parabolen vi hadde hjemme i Kongo, fordi jeg likte så godt å se europeisk fotball og Ronaldo, smiler Jean.

 

Last ned filmen om Jean



Skriv ut siden